2020 – aldri igjen

Vi kan jo håpe.

Bortsett fra nok et nydelig barnebarn som entret verden for bare noen få dager siden, har dette året ikke bragt oss så mye bra. Vi kom oss på tur, endel ganger, og tenkte godt og lenge over hvor heldige vi var.

12 mars hadde vi nesten nettopp kommet fra tur til Italia, og i dagene før nedstengning tenkte vi mye på de stakkars italienerne. Vi var i nord, ikke langt fra områdene der det smalt først. Codogna, Bergamo, Milano, og så videre, Firenze, Pisa, Livorno. Stakkars folk! Det var jo et skrekkscenario. Som spredde seg så veldig, og ga nedstengning til omtrent alle, kanskje bortsett fra USA og Sverige… Vi tenkte jo som alle, at dette går nok over til sommeren. Nå er det romjul, og her sitter vi…

En støttende hånd fra Bjørn

Dette var jo også året der vi skulle unngå canicule i Frankrike, den årlige hetebølgen er ganske voldsom. Så vår ferie var planlagt fra 23 september. Da skulle vi ta sørover og finne varmen, mens høsten tok til i Norge.
I juni kribla det nok i gassfoten til at vi tok avgårde. Ei uke i Kristiansand, og videre oppover til Telemark. Vi hadde nydelig vær, og det nye tilskuddet til bobilen, fikk kjørt seg. Han heter Luigi, og er en Piaggio med tre hjul på, en scooter med masse futt!

Les om sør-Norge turen vår

Telemarkskanalen var kjekt å se! Vi er enkle å begeistre.
Vår Luigi! Jeg trives veldig bra bakpå her 🙂

Ei drøy uke etter at vi kom hjem, ble utfartstrangen igjen ganske markant. Vi tok til Danmark, med smittekartet på topp på mobilen, og ikke noe ønske om å farte så veldig rundt, egentlig, bare å være en annen plass enn hjemme. Denne turen ble veldig bra! Vårt lengste stopp var i Bogense, nord på Fyn. Mye å få med seg, og det var virkelig sommer, der det var pause fra pandemien, tross munnbind på alle offentlig steder. Det har vi faktisk også fortsatt med her i Norge, siden juli. Vi fartet rundt med Luigi, så på bøfler, småbyer, strender, vindmøller, solnedganger og flyndrer. Påfyll altså.

Mer om denne turen 🙂

Bøffelpark like utenfor Bogense. Fine dyr 🙂
Fra kysten vest for Bogense.

Spenningen tiltok i september. Vi hadde tur ut fra Tananger 23 september. Kunne vi reise? Eller ville smitten ta seg opp igjen? Det var fremdeles en situasjon som var uklar, og ingen så for seg at det skulle bli så ille med smittespredning som det er i dag. Vi fulgte med på tyske og danske smittekart, FHI, politiet.dk, og alle andre mulige kilder. Da vi reiste så det rimelig greit ut. Turen gikk til Sylt i Tyskland, først, der var vi omtrent en uke, før turen gikk til den andre kysten, til Holnis og Glucksburg. Ribe sto på listen etter nord-Tyskland, og vi koste oss her også. Det ble drøyt tre uker på vår septembersommerferie, og da vi satt og så på solnedgangen i Jammerbugten og snakket om forventninger til turen, og hva vi fikk ut av det, så var vi begge to både veldig samstemte og fornøyde.

Dette til tross for at vi har delt hjemmekontor siden mars altså. ♥️

Septembersommerferien ble utrolig flott. Her er siste kapittel.

Husk du kan bla fram og tilbake for å lese alle innlegg 🙂

Nå er vi snart klar for gravøl for en fiende, nemlig året 2020. Ta nå slutt for svarten… Vi har fått nok av deg.

Velkommen til 2021, turer, opplevelser, sol, sommer, utland, vaksiner, grilling, champagne. Vi er klar.

Godt nytt år alle sammen.

Meninger?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s