Veis ende!

I alle fall for en stund. Vi har hatt siste kjøredag i går, og er framme! Første mål for sommerens eventyr er i boks.

Det ble 3211 kilometer hjemmefra, og vi hadde korte stopp i Vejle, i Waldsee (Erholungsgebiet Waldsee) og i Amiens. Et litt lengre stopp ble det i Honfleur, bare for å spise litt østers og ta det rolig noen dager.

Bretagne

Nå er vi enda lengre ute i sjømatland, i Plouguerneau, lengst vest i Bretagne, nord og litt øst for oss har vi Plymouth, rett vest noen småøyer og så Amerika. Sørover er vi omtrent på linje med Bilbao i Spania.

Her blir vi en stund! På Camping de la Greve Blanche. Vi bor på stranden, har utsikt mot fyret (Phare Ile Vierge) og sovner og våkner til bølgebrus. Eller, i morges våkna vi veldig seint til litt vind og regn som går så fort sidelengs at du ikke rekker å få med deg at du blir litt våt før du er tørr igjen.

Honfleur var som vanlig vakker. Husene, havnen, turen utover mot stranden, den flotte parken… Og vår stamplass for dagens Coup de Champagne eller Spritz.

Ny gass

Vi oppdagde det egentlig allerede da vi kjørte hjemmefra. Den kalde lufta som skulle være der når du trykker på den oransje bryteren, den kom liksom ikke helt i gang. Men så var det jo kaldt ute da. Ikke akkurat sommmervarme. Da vi kom nedover Tyskland krøp gradene oppover, det stoppa på 34. Da var det ganske så varmt å sitte i forsetet og kjøre, med solen rett i mot. Så vi måtte fikse. Vi beroliget oss selv med at dette er en standard enkel filleting å fikse, og tok på rekognoseringstur til verksteder i Honfleur. Vi fikk napp på nummer to, hos Mary Automobiles Commerces et Service, som selger og fikser Peugeot og Citroën. Vi følger jo med på fjaseboken, og så at andre vaste mye mer for å få tid på verksted til samme ting, og så jo også for oss en ganske stor regning (de andre betaler 400 euro for litt fiks og litt gass). Vi kom i går morges, hadde laget oss kaffe og så for oss å vente en stund. Men mannen som tok i mot kjørte bilen inn med en gang, så det ble bare litt over en time. Og regningen? 58 Euro. (Sist vi fiksa i Norge kosta det altså mye mer.

Så vi suste videre avgårde ganske så fornøyde.

På landet

Jeg var litt betenkt etterhvert som det så ut som om sivilisasjonen lå bak oss, veiene ble smalere, antallet bobiler droppa betraktelig vest for Brest. Men det tok seg opp igjen da vi kjørte over torget i vår by, Plouguerneau, antakeligvis til underholdning for de som satt der med kaffen sin. Så så vi stranden og havet. Og så kom vi til vår campingplass.

Etter det smilte vi bare, sånn stort sett.

Kos dere på tur da, og kjør pent!