Amoco Cádiz

I 1978, to kilometer utenfor Portsall i Bretagne gikk en av verdens største tankskip på grunn. I dag var vi i Portsall for Fête de mer, havfest.

Jeg kan ikke forestille meg hvor mye 220 tonn råolje er, egentlig. Men nesten 5000 frivillige, soldater fra fransk forsvar, og fra britisk forsvar brukte seks måneder på å forsøke å rydde opp. De rydda jo, det er ikke det. Men det er nok fremdeles råolje i sanden under den krystallhvite overflaten på strendene her ute.

Erfaringer fra sånne ulykker har vist at naturen ordner opp. Artene som forsvant i katastrofen, kom tilbake, fisk, skalldyr og skjell ble rene igjen, og fuglebestanden tok seg opp igjen ganske raskt. Oljen fra Amoco Cadiz lagde en katastrofe verden ikke hadde sett før.

Katastrofen førte med seg noen endringer. Autoroute du mer, hovedveien utenfor kysten i kanalen, ble flytta lengre ut fra land. Etter hvert måtte skipene bygges med andre typer skrog som gjorde det mindre sannsynlig at lekkasjene skulle bli så omfattende.

Skipet ble senker og bombet, der det sto som en grusom påminning av katastrofen en god stund. I dag er det et attraktivt mål for dykkere, like utenfor byen Portsall altså!