Vi spiste her en gang. Det var i april 2010. Badehotellstemning, tyskere i morgenkåper, våren som var kommet ganske langt. Husum er krokusbyen i Tyskland, så det var nok mye vårblomster, påsken var helt på randen, det neste vi så mot var sommerferien.
Vi spiste her. Da vi parkerte på campingplassen like utenfor, så Bjørn en mann som vinka veldig og veifta med armene. Jeg hadde allerede stotret litt tysk med ham i resepsjonen. Bjørn forsto ingenting, men greia var altså at de hadde bil som var samme typen som vår, en Wingamm, det ble bare importert sju til Norge.
Da må vi jo hilse, og det var hyggelig!
Jeg kan ikke huske maten. Jeg husker solen som var på vei ned, utsikten, sauene som beita utenfor, og praten som handlet om veien, de 660 kilometrene vi hadde kjørt, og de 300 vi hadde igjen før vi kom til Hirtshals og ferja.
Jeg tror ikke vi spiste fisk. Men vi spiste her.
Hotellet brant for omtrent seks år siden. Fullt av minner.
Vi spiste her. Kanskje lam?
15. januar 2018 var det slutt.
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 