Bordeaux, Saint-Émilion og Rauzan

Det ble fem netter her, Midt i verdens beste vin. Solen skinner og vi har det egentlig ganske så bedagelig.

Tirsdag var vi i Bordeaux, en ganske kort togreise fra Saint-Émilion, der vi parkerte motorsykkelen. Bordeaux er en flott by å bare vandre rundt i, sløve i gatene, drikke kaffe og vin, spise crèpes og bare kose seg. Vi trivs her, men litt tullete at temperaturen alltid kryper godt over 30 grader når vi er her.

Denne gangen varndret vi rundt i parken også, den er så flott, eldgamle trær, morsommer fugler, karper så store at de faktisk er nifse, og ellers mye fint å se på. Vannspeilet på Place de la Bourse må vi jo få med oss, selv om jeg nok bidro litt til fontene der, i steikende sol. Metroen er avkjølt med AC da… 🙂

Vi tok også turen opp i Saint-Émilion, som jo alltid er en bratt opplevelse. Her ble vi sittende på siden av to amerikanske turister, de snakket om vin. Samtidig drakk de hvit vin til fine oster, og spiste samtidig som de røykte noen gigasvære sigarer. Samtidig! De snakket om hvor mye det gikk å tjene på vin om de kjøpte og solgte til forskjellig pris, eller bytta etiketter. Da de spurte Siri om de dyreste vinene, og begynte å snakket om «Moutouwn- Rotsjailds» (Mouton-Rotschilds) kom det et helt ufrivillig latterhikst fra meg. Etter hvitvinen og osten ville de bestille cheeseburgere. Det hadde ikke damen, men hamburgere kunne hun finne. Språkmisfortåelsene medførte at de nok ble langt fra gjennomstekt! De to var rett og slett skikkelig teite sørstatsrikinger som sikkert stemmer på Trump. (Pun intended)!

Bortsett fra det, er byen en perle. Mange av produsentene har sine egne utsalg, og prisene varierer nok fra 10 til noen hundre euro, kanskje enda mer. Men folk er alltid interessert i å fortelle om vinen sin, og det er jo morsomt å lære mer, og ikke minst smake. Helt uten å spør Siri! Det er mange kule kunstbutikker, veskebutikker og små og store kafeer.

Vi har også smakt på noen Entre deux mer-viner. Min spådom er at dette er i framgang, det er knusktørre og knitrende hvite viner fra distriktet som jo for det aller meste er blodrødt. Jeg har sansen for disse, og tror de blir mye mer pop nå etterhvert.

Ellers har dagene gått til klesvask, handling, bilvask, og litt andre småting. I morgen går det nordover, Vi har fremdeles god tid, og skal kose oss masse, i Loire blir det.