Vi ropte! Heia Norge, heia heia heia! Brasilianerne som gjorde skikkelig mye av seg der i starten, måtte bare gi opp, etter ti minutter var det nok klart at vinnerne i denne kvartfinalen i håndball var Camilla Herrem og Norge! Det var sykt kjekt!
Den første kampen vi så, var riktignok mer spennende, det ble ekstraomganger mellom Sverige og Ungarn. Sverige vant.
Så nå har vi vært på OL og! I Lille, og endelig sett damelandslaget i levende live. Knallkjekt! Spesielt kjekt å se at dette var virkelig familiearrangement! Mange små unger, som koste seg med den levende OL-maskoten.
Stemningen sto i taket på begge kampene da, helt fullt, og 30.000 som skulle hjem etterpå. Det tok sin tid. Vi kjørte motorsykkel, og var hjemme like over klokken ett på natten. Litt feilkjøring i et kryss gjorde at vi nok fikk med oss en bit av Paris-Robaix, om enn på en litt større sykkel! Det hompa! Og var beksvart! Men Bjørn fiksa biffen!
«Les yeux d’Emilie» ble sunget for full hals av alle i publikum, knallkult!
Så i dag var det å komme oss videre da. Vi har jo ikke ferie i all evighet. Bare nesten 😉
Dagens etappe fra Saint-Amand-les-Eaux til Bremen tok akkurat de to timene mer enn den skulle, og alt gikk tregt fra vi kom til Tyskland, selvfølgelig. Drøyt 600 kilometer ble det, og nå er vi nordpå igjen, føles det som.
Kjøringen minnet mer om en båttur på fjorden, vi fulgte trofast i kjølvannet til bilen foran. Det regna, tordnet, lynte sikkert tusen ganger, og var ganske koko til tider. Bjørn filma litt av været.
I morgen blir det Fyn! Vi gleder oss til det og vi! 🙂
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 