Framme

Denne gangen var det viktigere å komme fram, enn å reise, egentlig. Vanligvis har vi god tid på veien, kan stoppe litt og puste ut. Nå ble det Hirtshals – Bremen, Bremen – St-Amand, og så Rennes som var stoppet siste natten før vi kom fram. Vi beregnet jo en natt ekstra på veien, om noe skulle skje. En buffernatt 😉 Så det ble mange kilometre, mange tusen trailere å passere, ikke så himla mange køer å stå i, men litt lange dager.

Nå er vi framme. Det kjennes som om det er nå det begynner. Vi er i La Trinité sûr Mer, og bor ti meter fra stranden. Ved høyvann.

Det kjennes bra!

I Rennes så vi en hund som gikk tur med en mann, han var litt bakpå der, men hunden var jo flott. Her, i går ettermiddag, kom det ei som snakket kav vestlandsk, men som var helt sveitsisk. Og mannen med hunden. De fortalte de så oss i Rennes, og nå her. Det er litt av en tilfeldighet! Men litt morsomt og, spesielt at hun snakket norsk, hadde studert sykepleie i Førde og jobbet i Florø. Morsomt møte.

Vi har også hatt Brelettøyeblikket, allerede, nå er det fransk smør som gjelder 😉