Like ved her vi bor, bodde en prest et år i en hule. Det var på 1600-tallet, og jeg aner ikke hva han tenkte på. Jeg vet lite om hvorfor folk bor i huler, sånn generelt.
Men etter huleboingen, ble han prest og misjonær. Og der han bodde står det nå et kapell. Dom Michel le Noblets sies å ha vært en gal prest. En litt i overkant ivrig en, kanskje litt mye etter reglene. Han hadde med seg et kobbel av damer, som gjorde masse jobb for ham, underviste og fortalte, sang… Og han lagde salmer på bretonsk. To ganger i året går innbyggerne her i prosesjon med en statue av den ordentlige Saint Michel (for anledningen laget i tre) og fanen til kirken til Dom Michel. De som bor her, har sin loyalitet til presten mer enn helgenen, visstnok!
Siden jeg holder på med litt korsikansk polyfonisk musikk, ble det selvfølgelig også en test av akustikken, se under. 🙂
Altså, vi gikk og så. Det ble fine bilder!
Vi vil ha det for oss selv.
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 