Som sagt, vi endte på messe i går, sammen med noen tusen andre. Lourdes har fem millioner pilegrimer/turister hvert år, så det er stort. I Europa er det kanskje bare Roma som er større, og Santiago de Compostela som kommer opp mot dette. Veldig mange av caminos’ene (pilgrimsrutene) til Santiago starter her.
Det vi så, var imponerende logistikk, med systematisk sortering av rullestolbrukere, de som lå i senger, de som ble trukket i litt større vogner, og de som bare var litt dårlige til beins. I tillegg kom pleierne deres, noen geistlige, og noen besøkende med faner, blant flaggene var det bannere mot abort. Messen var på sju språk og folk sang og holdt lys. Kardinalen avsluttet det hele med ønske om god natt og fred.
Vi måtte på bar etterpå…. Der traff vi en kelner som kunne enda flere språk, og hadde stor forståelse for våre behov. Vi kom også i snakk med en ung systemtekniker fra Airbus i Toulouse. Han spurte hvorfor vi var her, vi forklarte vi var turister, og spurte ham hvorfor han kom hit? ‘For å be’ var svaret. Vi hadde en morsom samtale mens vi så noen tusen gå forbi på vei til hotellene sine. Da vi gikk, fikk vi med oss St. Maximilliams (Kolbe) bønn til Maria, oh immaculate queen of heaven and earth… Fra barmannen…
Jeg fikk med meg en St. Christoph fra Lourdes, de reisendes helgen. Mest inspirert av Tom Waits versjon av «Waltzing Mathilda/ Tom Trauberts blues: «I lost my St. Christopher, now that I’ve kissed her» og så gikk alt bare verre. Så bare for sikkerhets skyld.. 🙂
Og som apropos til det; sangen «And the band played waltzing Mathilda», av Eric Bogle, er om et tidligere blogginnlegg fra Chipilly, Somme. Alt henger sammen:)
Nok digresjoner. På vei mot høye høye fjell, håper på mer varme, ellers blir det nok mest aftwr- ski på oss:)
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 