Hadde jeg ikke hatt mine egne tenner, er jeg sikker på de hadde ramla ut! Brosteinsstrekningene i slutten av onsdagens etappe er det verste jeg har sykla på, den siste før mål, er kanskje den letteste av de jeg prøvde.
Det humpet mer enn sunt var, ALT ristet. Jeg er glad jeg ikke ble filmet…
Gjorde unna tre av strekkene, men ombestemte meg før den fjerde.
Bortsett fra dette har vi byet oss i Sant Amand-les-Eaux, fått handlet litt og lagd paella på grillen. Den var god! Se bildet:) ellers er bildene fra sykkelturen. I Arenberg ser det ut som om noen tror dette er et bobilarrangememt… Det handler om sykling:)
Livet er mer enn ok:)
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 