Helt ubeskrivelig vått!

Dagen kan strengt takk ikke beskrives uten veldig stygge ord. Det var inni … vått og j…. kaldt.
Men kult og, der vi sto og skalv.
Da sølevannet sprutet på meg fra topp til tå, og kjentes varmt ut på mine bare bein, innså jeg at jeg egentlig var litt lei. Men så kom helikopterne, så enda flere biler, og så syklistene, og da føltes de nesten to timene vi ventet som ingenting. I alle fall til vi sykla de 15 våte kilometrene hjem igjen.
Trangt var det og.
Syklistene var enda mer dekket av søle enn oss.
Vi trodde en av katushaene var Alex, men så kom han mye seinere og så litt betuttet ut.
Så var det nesten over. Dagens etappe skilte mye mer mellom de lengst framme og de som hadde trøbbel. Synd stavangerværet ikke traff for Alex.

Bildene er fra goproen, eneste vanntette kameraet. De ble litt mørke. Men det regna.
Ok, bildene tar litt tid, vi er helt uten dekning!!!

I morgen kjører vi til vi finner sol!