Kryss og tvers og rundt omkring

Sommerferien i år var flott. Danmark leverer, som alltid. Feriefølelsen er der, når folk snakker dansk og horisonten er vid, og himmelen høy.

I år var Sønderborg et av målene, vi fulgte litt med på «Genforeningen» i Danmark, og feiringen av 101 års gjenforening av områdene som var tyske fra 1864 til 1920. Det høres kanskje kjedelig og trått ut, men dette gjaldt hele Sønderjylland, alt sør for Kolding, Kongeå (som ikke er mer enn en fislebekk) var grensen disse årene og Tyskland bestemte. Det er spennende historie, og vi liker jo sånt.

Vi fikk med oss historien, (Danmarkshistorien altså) på Dybbøl Banke.

Det var noen flott dager i Sønderborg, men vi er jo vestlendinger langt inn i beinmargen. Så neste mål var Rømø. Lengst vest. Vi sto ytterst mot havet på campingplassen, det var liksom bare opp og over dynene til bølgeskvulpet, trodde vi. Det som møtte oss var dette da:

Rømø strand.

Jeg gikk ned til lavvannet en dag, det ble en tur på drøyt tre kilometer. Barbeint og deilig, men ganske drygt allikevel. Andre siden av øya, mot vadehavet, ga gode opplevelser også.

Dyrelivet i Vadehavet er veldig spennende, her var det en nysgjerrig sel som skulle kikke på oss.

Rømø er ferjehavn for alt som går av trafikk til Sylt i Tyskland, så vi tok oss en tur til List helt nord på øya. Deilig med god fiskemat fra Goscht! Og litt småsjåpping. I motsetning til danskene, er tyskerne veldig nøye med maskering… 🙂

Siste del av turen vår i år var i nord. Klim strand camping er visst der vi nesten er hjemme. Som vanlig ble det en del motorsykkelturer, og en bratt bakke til Hanklit på Mols. Vi følte vi sto på toppen av verden (eller i alle fall Danmark).

Det er høyt opp hit! 🙂 Men flott å komme opp da!

Hirtshals camping er sikkert en av Europas travleste. Den siste natten ble vi her. Det er morsomt å se på alle som kommer hit, tidlig ute for en overfart til Norge, eller kanskje med Smyril til Island eller Færøyene. Mange har utstyrt bilene sine for ekspedisjonskjøring. Vi tenker alltid at de nok blir litt skuffa når det viser seg at veiene i Norge stort sett holder europeisk standard, og på Island også, faktisk. Du skal litt på landet for å ha bruk for denne, for eksempel:

Tror denne topper greiene, den største vi har sett av ekspedisjonsbobiler.

Forventningene er nok store i alle fall!

Vi tok turen til Ørnereservatet på vei ut mot Skagen. Det var veldig morsomt å se! Svære fugler og mye å lære om fuglelivet på Nordjylland. Kommer nok kanskje tilbake her. Vi var også i akvariet, og så en helt nyfødt selunge, det var litt søtt 🙂 Klumpfisken var borte da… Men vi hilste på den forrige.

Kongeørn og havørn var bare to sorter som ble vist fram. Men disse var kjekkest, det er jo sånne vi har i fjorden her vi bor…

Det ble litt god mat også. Paellaen er en klassiker, og så fikk vi tak i dansk mais, og de der flott ertene. Jeg lurer hvert år, på hvorfor vi ikke har dem i Norge?

Vi tar med oss en bobleflaske, stolene og to glass, og setter oss for å se solnedgangen. Neste hver kveld. Gode samtaler, flott natur, og god vin.

22.juli vil alltid være en spesiell dag. Vi fant fram flagg og roser. Det ble noen tårer. Rosene holdt helt til skrenten i Hirtshals.

Nå er det bare å glede seg til neste tur da, det er slettes ikke lenge til! 🙂 Bare få denne koronadritten litt mer på avstand. (Forresten; grensepassering inn til Norge gikk veldig bra. Sjekket av politi, som skanna koronapass og så på passene, det gikk radig. Tollerne hadde lite å gjøre, så vi pratet litt med han også. Vi hadde selvfølgelig betalt, og viste fram resultatet i Toll-appen, som vanlig.)

Meninger?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s