Du vet de der brune severdighetsskiltene langs E45? Med store tegninger og bittelitt tekst. Jeg lurer alltid på hva som skjuler seg på sånne steder. Et av dem har jeg tenkt på så masse at nå måtte vi jo bare gjøre noe med det.
Det var egentlig derfor vi stoppet ved sjøen her i Hejlsminde. Vi skulle kjøre motorsykkel bort for å se på Christiansfeld! UNESCO verdensarv, nemlig.
Det er et spesielt sted. Herrnhutterne var protestanter med sin egen menighet i Herrnhut i Tyskland, og på 1700-tallet fikk de bygge sin egen by her. Det var den litt rare Struensee, legen og rådgiveren til Christian VII, som overtalte kongen til å gi menigheten lov til å bosette seg her.
Resultatet ble en by, der alt ble bygget samtidig, og arkitekturen er ganske spesiell. I dag er det fremdeles folk som driver kirken og byen, som kan føre sitt slektstre helt tilbake til starten. Egentlig ganske kult.
Av merkverdigheter i menigheten, nevnes at kvinner og menn sitter på hver sin side i kirken. På kirkegården som nettopp er restaurert, holder på samme måte kvinnene til på østsiden, og mennene på vestsiden. I tillegg er alle gravene like, det er kun en liten gravstein, ingen familiegravsted eller overdådige blomsterhav. Ideen er at alle var like i et pietistisk samfunn. Kirken har ingen utsmykning, det er så enkelt som det går an å få det.
En tradisjon til som har holdt, er kakene. Honningkaker. Samme oppskrift siden 1783!
Du kan lese mer om Christiansfeld på disse lenkene:
Turistinformasjon
Unesco
Wikipedia
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 