Ting skjer jo rundt oss, England slo Norge, for eksempel. Vi var på en baren La Fonda i Dinard, og ble heiet fram da vi kom med flaggene og kledd i rødt. ALLE heiet på Norge, bortsett fra en. Dust.
Det gikk jo ikke så bra.
Men ellers! Ellers går alt veldig bra. Vi nyter dagene, hører på bølgene på stranden både dag og natt, ser på solnedganger og koser oss.
I dag startet dagen med litt vær, av den andre sorten. Sånn motsatt. Vi var inne på det store Madeleine-senteret, og buldringen startet. Det tordnet i et par timer, med varierende regn. Vi var i Saint-Malo og hentet en leiebil, som skal vær med oss her i Dinard. Det ble jo ikke motorsykkel denne gangen, men prisen for henger med MC bak bobilen på ferjen er nesten nok til å dekke leiebilen. Så da er vi klare for skikkelig smale og ufremkommelige steder i Cote d’Emeraude, på nordkysten av Bretagne.
Lørdag var vi også inne i den kanskje største turistfellen, etter Mont Saint-Michel, Intra-Muros i Saint-Malo. Jeg var fast bestemt på å finne folkemusikkfestivalen som pågikk hele helgen, vi hadde til og med konsertbilletter (som gikk til andre på grunn av en fotballkamp). Men nettsidene var dritdårlige, såpass at når vi spurte på turistinformasjonen fikk vi bare adressen til parken der den store Bagad-konkurransen var. Bagad er det samme som orkestre, med sekkepiper, masse kul perkussion (slagverk og trommer) og fløyter som minner om lyden til de der du får som stæsj på nyttårsaften eller bursdager, sånne som rulles ut i papir. Det er et skikkelig instrument altså, vanskelig å spille på, men lyden minner litt… Det var skikkelig kult! Men veldig synd vi ikke fikk med oss resten av festivalen. (For meg i alle fall…)
Det er mye natur i Bretagne, og sjø. Veldig mye sjø. Siden bølger som slår mot stranden har en beroligende effekt, syns jeg det er bra. Vi jakter litt på bølger. Og gode bilder. Burde kommet oss UT i bølgene også, vannet er 20 grader, luften har vært 35, rødt farevarsel for hetebølge, men det gir seg nok kanskje litt nå.
Alt etter hvor høyvannet er, bor vi fra 60 til 300 meter fra der bølgene treffer, bestilte plass helt i vannkanten i januar.
På tur i Datsunen, var vi i Saint-Lunaire på slutten av regnværet. Skyene var fantastiske, og etter hvert som solen kom fram igjen, ble det turkise havet turkist igjen, og himmelen blå.
Solnedgangene … De er verdt å vente på, kommer sånn i ti-tiden på kvelden, og ser omtrent sånn ut! (I kveld blir det time-lapse-filming).
I går, når solen gikk ned, kom også denne forbi, vi stussa litt. Men det hadde jo vært noe å hatt i Høgsfjorden? Kunne spart mye på ikke å ha båtplass…
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 