I går tok vi båten til Dinan, en lang tur, det tok hele dagen opp og ned, og vi rakk liksom akkurat en knallgod lunsj med kamskjell før vi måtte nedover igjen. Med på lunsjen var også en skikkelig klein franskmann med kjøpedame, han fortalte om sine meritter og doktorgrader i et oversettelsesprogram… Den thailandske (antar vi) damen kunne ikke et ord fransk, eller engelsk, og smilte søtt hele tiden.
Men ok, det var ikke der vi skulle! Turen opp elven La Rance er flott! Elven går fra det vide og brede, til smalere og smalere, og innimellom en leden veldig trang. Fugleliv, ro, natur… og SLUSER.
Den første er ved La Barrange, mellom Dinard og Saint-Malo. Slusen er stor! Det samme var kaoset da vi gikk gjennom, det var nemlig plass til seilbåtene som var på vent, de kom inn etter oss (som var en rutebåt).
De fleste om bord var glade for å bare være passasjerer… Det er vei over anlegget, det er hovedveien mellom de to byene, og når slusen åpnes, må veien også stenges, det er en vippebro. Ofte kan det ta et kvarter fra bilene må stoppe til alt er i gang igjen.
Neste sluse var mindre, og gikk greiere.
På veien nedover fikk vi gode bilder, det er virkelig mange meter med vann som er forskjell mellom inne og ute ved kraftverket. Vannet gikk ut, om noen lurte.
I dag var vi på druidevandring, litt lettvint å kalle det det, for det var en enkel liten park med steinfigurer datert til yngre jernalder. Det var i alle fall stemningsfullt, og igjen snakket vi om virkelighetsoppfatningen til mennesker som levde noen tusen år før oss oppe i skogene her.
Det har vært vaskedag, det er jo en begivenhet. Lykken var stor dag vi klarte å få til både en hvit og en mørk vask samtidig, to ledige maskiner på en gang. Tørken ordnet vinden og solen, 27 grader i skyggen i dag.
Den gode nyheten? Diskusjonen har gått en stund, vi har begge tenkt at dette er en plass å komme tilbake til! Det er virkelig nydelig her, stranden, bølgene hele døgnet, sol, vi har kanskje hatt en bitteliten regnbyge, i hele tatt, nydelig opphold. Snart skal vi videre. Men vi sendte av gårde en epost til resepsjonen, tre uker til neste år, på plass nummer 5? De hadde EN ENESTE plass med utsikt til sjøen igjen, nummer 66. Vi tok den. Så da går det fint å reise herfra med gode minner og gleden over å kunne komme tilbake. Neste år.
Søndag går turen videre.
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 