Dette innlegget er nok kanskje mest for de som liker musikk. Ingen grilloppskrift, gode tips til parkering, værmeldinger eller sånt altså.
For noen uker siden, så jeg at gruppa Windborne skulle holde konsert og workshop i Bretagne. De synger noe av det samme vi gjør i vokalensemblet jeg dirigerer, Vokalensemblet PolyCanti, og vi har sett opp til dem og beundret dem ganske lenge. De viste at det går å gjøre korsikansk musikk utenfor Corsica, at det går å gjøre med en liten gruppe, og ikke minst, at det går å gjøre med både herre- og damestemmer. Stor inspirasjon altså.
Vi rykket litt på planene våre og kjøpte billetter! Konserten var i Chapelle Saint-They, kirken lengst vest i Frankrike. Et fantastisk sted! Bjørn tok et megakult dronebilde!
Windborne er fire sangere fra New England, Massachusetts, som jevnlig turnerer i andre land. De synger variert musikk med inspirasjon fra veldig mange land og epoker. I går var de innom anti-fascistiske viser, kjærlighet, om de fleste aspekter av livet. Et skikkelig spark til den oransje dusten i Washington ble det også.
Etter konserten ble vi stående og prate! Og synge. En gjeng startet, og plutselig var vi mange i en ring. Det var sterkt og inspirerende.
Windborne ble selvfølgelig invitert til Stavanger, jeg håper de kan komme en gang!
Siden vi nå var der vest, ble det en avstikker til Point du Raz, der et fyr er siste du ser av liv før havet strekker seg helt til USA. det er et sted til ettertanke og vassing i turister fra mange land! Første gang vi var her hørte vi en bestefar og hans nevø snakke om drømmen om Amerika, og perspektivene det handlet om. Det handler ikke så mye om det samme i dag. Men det er litt kult da!
Vi måtte jo bo et sted nedi her. Det ble Concarneau. Byen fortjener mer enn det vi rakk, men det går fint å lese fjorårets blogg om Concarneau.
Finn PolyCanti på insta og på Facebook.
Windborne kan du følge på insta, men få også med deg gruppen på Spotify!
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 