38 dager i shorts! Og en fantastisk tur!
Igjen! Vi er privilegerte og heldige! Deilig å kunne bruke så masse av sommeren på noe av det vi liker best, å reise, å oppleve nye ting, å nyte, å ha det fint sammen!
Vi er uten tvil dødsforelska i Bretagne. Folkene, havet og naturen, den rå arkitekturen, akustikken, den høye himmelen.
Det ble mange flotte solnedganger, mange gode samtaler.
Vi har hatt veldig fint vær, bortsett fra vinden til slutt. Litt canicule (hetebølge) som vi tålte mye bedre enn vi trodde, mindre enn et halv glass vann i regn. Passe temperatur så godt som hele tiden!
Det er rart å komme hjem. Hva var det som var kult? Hva var den fineste opplevelsen? Hva gjorde vi bra og hva burde vi gjort annerledes?
På det siste punktet, alle værmeldinger sa at vi burde ha fine dager helt i nord på Klim. Det var kaldt og storm, lite søvn med en bil som sto på tvers av vinden. Men det var jo ikke så mye vi kunne gjøre med det da, vi var jo på vei nordover.
I hele tatt, turen har gått uten noen som helst problemer. Bilen går som en klokke, alt virker. Nesten, varmt vann på strøm slutta å virke, etter torden og lyn. Det må fikses. Det gjorde ikke så mye, siden vi har gass, og vi kom allikevel gjennom 38 dager med EN gassflaske.
Høydepunktet var nok uansett oppholdet i Dinard. I morgen er det 11 måneder til vi er der igjen, vi har nemlig bestilt tre uker på samme sted til neste år. Plass 66. Den er vår! Billig var det også.
Ting vi har tenkt på underveis:
Automatiske campingplasser og stellplasser. Det er litt sånn at vi forventer å bli møtt av noen når vi kommer fram. Vi setter pris på å kunne kjøpe en juice og en baguett på campingen, å bli ønsket velkommen. Stadig flere steder blir helautomatiske, sjekk inn med en kode, er noe feil må du ringe noen, skal du ha varmt vann i dusjen, må du laste ned appen først. Sånn var det på Galsklint Camping. Samme opplevelse hadde vi i fjor i Chablis, som tidligere var en koselig municipal camping. Camping car park har overtatt og standardisert alle steder.
Vi er ikke begeistret, men noen liker nok dette også.
Priser er det annet vi faktisk har diskutert. Frankrike er ganske ok, både med restauranter og overnatting. Dinard endte på 25 euro natten. I forhold til norske og danske plasser er dette ekstremt billig. Hirtshals camping ble nesten 500 danske. Prisen på diesel har vært et tema i år. Dette kan vi jo ikke gjøre så mye med, og prøver kanskje å regulere utgiftene litt med å spise mer hjemme. Siste kveld på Lilleheden i Hirtshals ble 2200, samme måltid i Frankrike, ville kosta kanskje 80 euro. Når vi reiser så lenge, har slike ting litt å si, håper ikke det blir for utfordrende i framtiden! Mye campingplasser i Norge (som Mandal og Odda) blir det neppe uansett… Og vi har jo råd, det er ikke det!
Hele turen inkludert alle lange gåturer, leiebilen, kjøring med bobilen, en og annen buss og litt båt var på 6970 kilometer.
Nå er det bare å planlegge neste tur da? (… vi er allerede i gang) 🙂
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 