Meg meg meg…

Vi har hatt noen koselige dager og flotte kvelder i Tyskland, som vanlig. Etter at tyskere har fått litt å drikke kommer de over at vi er utlendinger, og synes vi er ganske ok å snakke med allikevel. Før det, driver de helst og skuler, og mumler «morgen» eller «abend». Men når de kommer på autobahn, kan det virke som om de er litt mer kommunikative. Som om de sier «se på meg, se på meg», litt sånn barnslig liksom. Men vi ser sjelden lenge på dem, for de fyker forbi oss der vi kjører i 130, det vil si… Vi ser bremselysene langt der framme, når porschen må bremse for en trailer som bruker 20 minutter på å komme forbi en annen… De kjører som tullinger, tyskerne altså… Som om det var noe de ville hevne eller erobre eller noe…
Så utrolig deilig å komme videre, til sivilisert kjøring uten samme grad av egosentrisme og veiarbeid. Bildet er fra lunsjen i Luxembourg, nå er vi midt i Champagne, i Epernay, og skal selvfølgelig på shopping.
Og har litt klar på kjøling til seinere ikveld. 26 grader i skyggen. Sankthans… Noen som sliter med neglebitt og våte pølsebrød?
Hihi…