I går tok vi buss. Genova var målet, ingen av oss har vært inne i byen før. Byen var fin den! Smale smug og middelaldergater og masse store palasser, mye kjekt å se på. Minnet litt om Alfama og Lisboa.
Men bussene altså… Vi tok buss fra campingplassen til Voltri borti veien. Der måtte vi bytte. Den nye bussen skulle ta oss til sentrum av Genova. 18 kilometer er det. Det tok en evighet. Siden vi syntes det tok en evighet, trodde vi at vi hadde reist for langt, og gikk av. Bjørn sjekket med kartet når vi sto og ventet på bussen motsatt vei. Vi hadde ikke kjørt for langt… Over veien igjen og ny venting. Bussen vi tok da, gikk ikke til sentrum, bare til jernbanestasjonen. Så vi fant metroen, og tok den til litt mer sentral del av sentrum. Da var det tid for lunsj… Vi spiste og gjorde byen, før vi tenkte på hjemveien. Ny busstur til Voltri, som tok omtrent en time. Bussen som skulle ta oss helt hjem gikk ikke før en halv time seinere. Da kom jeg på den glitrende ideen å ta samme buss som vi kom med, et stykke tilbake og handle mat, og så ta drosje fra jernbanestasjonen like ved siden av, og dermed spare tid.
Vi kjørte litt tilbake, så det sto drosje på holdeplassen og handlet. Da vi hadde handlet, var drosjen vekk.
Så vi ventet. Og ventet. Det begynte å bli mørkt og kaldt.
Det er ikke slik her at du bare kan ringe en drosje. Virker ikke.
45 minutter seinere tok vi bussen mot Genova igjen. For å finne en drosjeholdeplass med drosjer på…
Det ble mørkt.
Vi frøys.
En halv time seinere så jeg to drosjer parkert på en holdeplass, vi spurtet ut av bussen og klarte å grabbe den ene.
Han tok den raske veien til Arenzano. Vi satte på varm te.
I dag har vi kjørt sjøl.
Bildet er fra sentrum, grei nok by liksom. Nå er vi godt kjent på veiene også…
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 