Konk Leon og deromkring

Noen ganger er det greit å stoppe. Sandstrand og blått Atlanterhav. 27 grader, sol.
Byen heter faktisk Konk Leon, eller Le Conquet på fransk. En liten turist- og fiskeby, plassen for ferja til Ouessant (Ushant), øya som ligger mest vest i Frankrike. Og altså stranden og utsikten. Solnedgangene.

Vi har vært her over en uke… Det sier vel sitt!
Vi leide en kjekk alfa romeo, har alltid hatt lyst å teste Guilietta’en, så vi har kommet oss litt rundt. Til Brest noen ganger, litt kjip by, alt for mye ble ødelagt under krigen, og byplanlegging på femtitallet var ikke så spennende… Vi har vært i Quimper (Kemper), som ikke ble ødelagt under krigen, og det var litt av en plass! Vi var på Poite du Raz, som er så langt vest det går å komme i Frankrike. Det var kjekt. Jeg sto og overhørte en nederlandsk bestefar fortelle barnebarnet om at lenger vest kommer du ikke.
– Jomen om du tar en motorbåt, da kommer du lenger, insisterte gutten.
– Ja, men så er det Amerika, sa bestefaren. – da må vi ha en stor motorbåt, sa gutten.

Byen her er kul, ikke så mye turister, koselige kafeer, fiskehavn, åtte meter tidevannsforskjell. Det tar tolv timer og 25 minutter mellom hver gang tidevannet snur. Når det kommer innover, går det ganske fort. I går etter middagen, så vi på hus til salgs her… Jeg gruer meg litt til å reise herfra, uten tvil, det er sjelden det blir så bra som dette!
I dag var vi på landsbyfest i nabobyen, syklet bort, langs klippene med små sandstrender innimellom. Vi så på når folk lagde hamptau, hummertegner av tre og var med og sang på de sangene vi kan:)
Var kos!

I dag er siste dag her, i morgen venter nye eventyr.