Det har vært litt stille fra oss i det siste. Egentlig var det fordi vi har hatt det så fantastisk bra! Helt enormt flott! Jeg skal fortelle mer om dette under.
Men vi har altså vært ganske uheldige. Søndag kveld oppdaget vi oljelekkasje på bilen. Mandag morgen kjørte vi til nærmeste verksted, http://www.pwa.fr i Reims, som står på kartet til Fiat Camper Assistance. Vanligvis når vi har hatt behov for hjelp til ting på utenlandske verksteder, har vi blitt møtt med smil, velvilje, og bare gode tanker. En gang i Merano (ja, byen i Chess-musikalen) var mekanikerne så opptatt av at vi skulle ha det bra, at de tok oss med i bilen og kjørte oss dit vi skulle. Vi måtte jo få oss lunsj… En annen gang, i Ålborg, fikk vi overnatte på verkstedet, ingen problem.
Sånn var det ikke her. Hos PWA i Reims, gjorde de alt for å ikke forstå hva vi sa, verken på fransk eller engelsk. En mann gikk ut, så under bilen, åpnet panseret, kikket, ga oss nøkkelen tilbake og sa «non conduire», må ikke kjøres. Etter det, gjorde de ingenting for å hjelpe oss, de gjorde det klart at de helst så at både vi og bilen forsvant fortest mulig. Ved hjelp av fantastiske Henriette og hennes sprudlende fransk, fikk vi bestille tid hos et annet verksted, og ellers er kortversjonen av alt dette slik:
– Da vi begynte tredje døgn med venting på at Falck veihjelp skulle få til tauing av bilen fra (j****) PWA verkstedet til dit vi skulle, begynte vi å bli lettere hysteriske. Men da kom det en tauebil. Endelig. Falck rotet dette til ganske forferdelig. Det er IKKE kjekt å vente 10 timer (og det var bare tirsdag) i 36 grader, uten mulighet til å forlate bilen fordi tauebilen skulle komme. Falck hadde jo purret. Klokken 8 på kvelden, ringe de og sa at nå var det jo forseint, det var jo stengt overalt… Og lovet at tauebilen skulle komme 0800 dagen etter… Den gjorde ikke det. Det hadde nok vært enklere å ringe et redningsselskap selv, men vi betaler for Falck-medlemskap… Og de lovet hele tiden at det skulle ordne seg…
– Vi har latt oss lure til å ha bobilforsikring i Tryg.no. Bobil Ekstra til og med. Prinsippet fra vår side, er at vi kan godt betale, så er vi sikre på at vi får hjelp om det skulle være nødvendig. De har ikke fulgt opp vår henvendelse, og lagt på røret to ganger mens vi har snakket med dem. Men de tilbød oss hele 5000 kroner til reiseutgifter hjem, med fly. (Det er ikke nok, om noen lurte).
– SOS International sa til oss at bilen måtte transporteres hjem. Det var ingen verksteder i Frankrike som hadde tid til å fikse den. Jeg spurte Alexandra (som hun het) hvem hun hadde ringt. «Jo, jeg har ringt to Fiat-service.» Jeg spurte hvor. «I den byen dere er», sa hun. «De neste verkstedene er i Paris, men ingen har tid».
Om SOS international og Tryg forsikring har funnet ut hva som skal skje med oss og med bilen, er det ingen av dem som har sagt noe om det til oss. Ingen oppfølging altså.
Jeg skal ikke gå inn på hva som skjedde da jeg prøvde å endre ferjebilletten nå i ettermiddag. Det blir liksom bare for mye. For trist…
Så vi har lært mye. Om forsikringsselskaper. Om kundebehandling. Om hvor sint og vanskelig du må være for at noen skal gidde høre. Vi liker ikke å være sinte og vanskelige.
Nå er vi altså i Reims. Ferien blir en ufrivillig uke lengre. (Trodde aldri jeg skulle si det, at en ekstra uke i Frankrike er kjipt, men vi lengter altså hjem.) Vi bor på hotell, mens bilen er et stykke unna, i Chalon-en-Champagne, hvor den blir fikset med Henriettes tolkehjelp og monsieurs smil og velvilje. Den skal være ferdig onsdag i neste uke. Da reiser vi nordover.
Men vi har hatt det fantastisk, og skal nok snu humøret oppover igjen… Etter Le Conquet, reiste vi til St.Nazaire et par dager, før vi tok turen inover mot Tours, som bare var helt enormt fantastisk. Utrolig by! Vi følte oss veldig avslappa, var på vi nordover med god tid, og sa at dette er den beste ferien… (alle er egentlig det) og at det nesten er for godt til å være sant.
Vi har fortjent litt bra ting nå. Derfor tente vi lys i dag… for helgenen for bilfiksere 😉
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 