For sånn 20 år siden, ble du alltid advart mot å kjøre i syden, Italia hadde kanskje det verste ryktet, med Frankrike like bak. Etter noen år på veien, er vi ikke i tvil, premie for verste veier og farligst kjøring går til Tyskland!
Du skal ikke kjøre langt i Tyskland før du kommer til «Wir bauen für Sie»-skilt, og det er strekk på gjerne opp til 12 kilometer med omkjøring og innsnevring. Når veiarbeidstrekningen er over, er det som når kyrne kommer på beite for første gang. De er ville. Bilistene altså. Og til forskjell fra andre lands bilister, er tyskerne bare opptatt av hva som skjer foran, ikke bak. Derfor gir de blanke i om de forstyrrer de som de nettopp har kjørt forbi. Typisk er forbikjøringer der det gjerne kommer flere på rad, og den første bilen innser at de som vil forbi ham igjen, vil det veldig fort. Derfor svinger han inn like foran oss, slik at jeg må bremse, selv om han kjører ganske mye fortere. Et annet eksempel er når flere skal forbi, gjerne en trailer, og en av dem legger seg på utsiden av de andre som skal forbi, og slipper ikke andre ut. Du blir putta i en håpløs posisjon, og ender med å måtte vente til alle er forbi. Jeg pleier å være ganske rask, og komme meg ut i luker der de er, men i Tyskland er det definitivt en kultur å stenge andre inne. For all del, det oppleves nok litt annerledes i en rask personbil, enn i en bobil, eller bybobil som vi har nå.
Sjekk filmen, den sorte skodaen som kommer bakfra og smetter til høyre like foran vogntoget som også må bremse. Det ser bedre ut på film enn i virkeligheten!
Uansett, livet på autobahn er preget av egoisme og total mangel på hensyn. I tillegg kommer endel idiotiske avgjørelser, og endel kjøretøyer som aldri har noe på motorveien å gjøre.
Oppsummert, dette var Tyskland. Vi hadde en fin runde ned i Moseldalen, der må vi nok tilbake når det ikke er så fullt som nå, og så kjørte vi hele veien til Eckernförde, og stellplassen der.
Mye kjøring.
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 