Igjen handler det om historie her fra Rügen. 20.000 ferierende arbeidere skulle få plass på en gang i Nazi-Tysklands store lykkeprosjekt, Prora sjøbad.

Ideen var sikkert god. Kraft durch Freud (KdF) ga ytterligere støtte til Hitler på 1930-tallet, og ferien ble tre uker i året, ikke to. KdF ga utdanning, fritidstilbud som konserter, båtreiser, svømmeopplæring, og altså Prora. KdF ga også en arbeiderby, KdF -stadt som seinere ble til Wolfsburg, der de lagde bilen som skulle bli allemannseie; Volkswagen, men det er en annen historie.
Nå står blokkene der som et monument over regimet, og KdF.

Det er gedigent! Det skulle altså være plass til 20.000 ferierende på en gang, 2.500 i hver av blokkene. Bildet viser den sjette av åtte blokker, som strekker seg hele fire og en halv kilometer langs stranden. Ingen av blokkene ble ferdige, Tyskland fikk andre ting å tenke på i 1939, siden de startet en krig. Bygningsarbeiderne (9.000!) ble flyttet til andre prosjekter. Deler av rekken ble seinere gjort ferdig, men de lengst nord er falleferdige.
Deler av anlegget ble etter krigen brukt til feriested for sovjetiske soldater, og gjennom hele DDR-tiden var hele anlegget militært,og som sådan stengt for allmennheten. I 1990 lagde noen et ungdomsherberge,og det var slutten på hemmeligholdet.
Vi gikk selvfølgelig gjennom gjerdet for å ta flere bilder.
Les mer under bildene!
Binz
Etterpå var det tid for lunsj, og vi kjørte sørover mot neste strandby. I andre enden fra Prora ligger nemlig Binz, som er fancy jetset-sted i forhold til Prora. Badeby, kul shopping, og i kveld stedet for berømt fyrverkeri.
Det begynte å regne… Men det ble litt bilder allikevel!


Siste stopp – Altefähr (den gamle ferja)
Regnet kom, men det var enda bittelitt lys, så vi spratt videre sørover. Altefähr er stedet der ferja gikk, det må være for ganske lenge siden, Det første broen over Stralsund kom i 1936. Stedet er bare en liten flekk på kartet, men ganske idyllisk.
Det ble et par bilder, og litt kake. Byen Stralsund skimtes så vidt.
