«Har i været her før», spurte damen bak disken. «Nei, dessverre», kom det fra meg. « Vi kjører alltid forbi». I går var det deilig å komme til Hirtshals.
For de som lurer; ferjeturen var topp, det var lite folk, og jeg hadde nok kanskje sett for meg munnbind og kaos. Vi koste oss i fronten på ferja på «Catch me of you can», spiste godt, (bufferen er åpen igjen) og nøt utsikten. Sprit over alt, og betjening som forklarte alle hvor de skulle gå og hvordan de skulle gjøre. Så det var ganske greit.


Greit var det også å bli vinket forbi adgangskontroll inn i Danmark. Det sto riktignok noen unge vernepliktige som skulle kontrollere, og de stoppet noen. Men vi ble vinket videre.
Vi hadde jo tenkt kanskje at det skulle ta litt tid, og at det var uforutsigbart hvor lenge vi måtte vente. Derfor hadde vi bestilt på Hirtshals Camping, og det var her jeg måtte innrømme at vi aldri før har vært. Men gjerne vil tilbake til.

Solnedgangsturister
Vesterhavet buldrer, himmelen er blå og klar. Solen nærmer seg horisonten, plutselig i stor fart. Det er like nydelig hver gang. Ganske pussig da, å se de som kanskje ikke har dette som en hverdagsopplevelse, som strømmer til for å se på mirakelet i havet. Jeg blir betatt jeg også. Hver gang.
