Det føltes som et litt håpløst prosjekt, når vi nå vet at Tyskland ikke kan unngås, og at Hamburg er med i beregningen. Startet 07.40, og var her på campingen i Sønderborg like etter 17. 700 kilometer!
Det var inkludert en rask sjåppingrunde i Handewitt, der vi traff nordmenn for første gang siden vi reiste hjemmefra. Mange nordmenn. Litt sånn at jeg måtte tenke på å ikke snakke så høyt, for når du er i utlandet, blir du ganske fort vant med å snakke som om ingen forstår hva vi sier. Ingen forstår jo hva vi sier… Så, ja…
Det ble STAU igjen. Sør for Bremen sto folk i mange timer, vi gjorde et utrolig smart filvalg, og brukte bare nok tid helt i ro til å gå på do og spise matpakken. Hørte på radioen at køen fremdeles sto, da vi nærmet oss neste.
Jeg er helt sikker på at når (hvis) anleggene i Hamburg blir ferdige noensinne, så er de for underdimensjonert og køene kommer til å vare, og vare og vare. Hva skal de med alle tunelløpene under den der lille Elben? De er jo aldri åpne! Men ok.
Vi har brukt tiden på å ramse opp Renaultmodeller, og var flinkest på de etter andre verdenskrig. Mye fint å tenke på der. Renault 19, Wind, Dauphine! (Godt vi har Google).
Nå Sønderborg altså, to netter og to dager med bare kos, og så ferje søndag kveld, rett til Tananger.
Vi får mange kommentarer på bloggen, og på det vi deler på face, og må bare si tusen takk, dere er fininger, alle sammen. Glad for god tone i diskusjoner 🙂
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 