Fuglejakten

Det ble Esbjerg på oss i går. Vi venta på litt mer sol, rett og slett, før vi skulle utover mot Vadehavet. En kort kjøretur nordover, og så var vi der.

Greit å parkere, og en hyggelig by. Selvfølgelig også på grunn av restaurantutvalget.

Vi spiste lunsj på kinoen, som jo ikke er kino lengre, men en gedigen mathall med Streetfood. Masse å velge i, superkult lokale og kjempegod mat! Midt i gågaten var det og!

På vei tilbake sikta vi mot Kammerslusen. Det høres så flott ut, men det er bare en sluse med kammere. Det er riktignok en flaggstang med et stort dansk flagg der da. 🙂

Vi har skrevet om Kammerslusen før:
https://bobilbloggen.no/2020/10/25/ribe/
Få med deg Heksebrenningshistorien:
https://bobilbloggen.no/2022/12/28/historietime-heksebrenning/
Alle innlegg fra Ribe:
https://bobilbloggen.no/?s=Ribe

Vått

En hyggelig danske vi snakket med, påpekte aktualiteten av et gammelt uttrykk som gikk på at om slusen er lukket, kan man drukne av alt vannet innenfor, mens om den er åpen, kan man drukne av vannet utenfor…
De har hatt litt vann og stormflod her tidligere. Les her, for eksempel: https://www.mitvadehav.dk/sites/mitvadehav.dk/files/stormfloder_ved_vadehavskysten.pdf

Veien ut hit fra kirken i Vilslev, bød på noen utfordringer da. Det har regna. Masse. Som hjemme, tenker vi. Men der renner det jo stort sett nedover. Danmark er egentlig ganske flatt, og spesielt uti her er det myrlanskap og jorder som fra før har ganske høyt vanninnhold. Vi snudde da veien forsvant i vannet. Ifølge samme hyggelige danske, hadde flere biler bomma på veien her, med litt kjipe følger.

Mandøpiger

Mannen vi traff hadde selvfølgelig jobba i «oljå» og kjente godt til Stavanger. Så vi hadde jo litt å snakke om. Han var ivrig fuglefotograf, og fortalte om sølvhegre, mosehornsugler, viper og ikke minst; Mandøpiger. De er jo søte. Mandø er en øy i Vadehavet. Det går fint an å gå ut, når det er lavvann. Det går å kjøre og, men pass på tidevannet. Vi reiste ut en gang med en traktorbuss, det er en ganske morsom tur. Vi har også gått her ute. Og det har gitt oss ganske mange kule fuglefoto og -opplevelser. Og «pigerne» det er tjeld det. Rett og slett de flotte fuglene med lange røde bein og rødt nebb. På Mandø er det visstnok spesielt mange av dem.

Dansken viste oss bilder han hadde tatt, den flotte uglen, på nært hold. Han fortalte om 140 havørn som holdt til i et skogholt litt lengre sør. Og uglen, den er der på dagtid. Sitter på stolpene, for å komme en meter høyere enn alt sitt bytte. De er ikke redd for verken biler eller folk.

Så vi var klar. Hver eneste stolpe på vei tilbake ble underkastet vårt skarpe blikk, og Bjørn satt klar med 300 mm-objektivet.

Ingenting. Noen tusen gjess… Men ingen ugler. Det blir nok ny fuglejakt i dag.