Ribe

Vi er i Ribe, vest på kysten! Like ved Kongeåen som var den gamle grensen.

Det er 6 oktober, og innlegget går ut 25 oktober. Trump er ute av sykehuset og fortsetter fjollingen over there. At det går an!

Vi ha hatt det flott her. Det er ikke sommer mere, men varme nok til at det går å sitte ute med vår ettermiddagspastis. Omskiftelig, er kanskje den beste vær-beskrivelsen. Men det følger jo med. Vi fryser ikke!

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

I går var vi nede og så på Kammerslusen, som jo ikke er så fjongt som det høres ut, det er jo en sluse med et slusekammer. Men spennende å lese historien og se hvordan det ser ut. Sist vi var i Ribe, var i fjor sommer, det føles jo som et koronaår siden… Men det var på sommeren. Nå er vi der i fugletrekket. Jeg hadde aldri trodd det skulle være så flott! Riktignok ser vi jo bare gjess… på avstand. Men når det er mange tusen om gangen, så er det overveldende. Det ble en del (hundre) bilder.

I dag var vi på Vadehavscenteret. Anbefales. Det er et nytt museum som åpnet i 2017, og som har nok å se på for både unger og voksne. Stormflo og trekkfugler er stikkord her og. Vi gikk også en lang tur utover veien til Mandø, og jammen fikk vi noen (hundre) bilder av trekkfuglene enda en gang.

Vi reiste altså hit fra Holnis, halvøyen som stikker nesten til Danmark, like nord for Flensburg. Egentlig skulle vi kjøre til Hochdonn. Der er det en campingplass, like ved Nord-Ost-See-kanalen. Det frista litt nemlig. Men campingen var trang, beboerne så ut som om de hadde vært der litt for lenge, og vi hadde en skikkelig uggen følelse. Så det ble å hekte av hengeren og snu bilen på seks meter rundgang. Bilen er 6,40…. Så ble det litt sånn «hva gjør vi nå», og vi har på vei til Itzehoe, uten planer for noe, og den der uroen ga seg liksom ikke. Så ble det Ribe. Innom Scandiparken igjen, ferdig hamstra, og så Danmark. Det føltes helt rett. Slik så turen ut: