Testing 1-2, del to. Og Hardanger!

Det var ikke skyvedøren som var skurken. Knirkeskurken, opphavet til en del irritasjon på denne turen. Det var TVen. Vi har aldri hatt TV i bilen før. Men det var TV i denne bilen, som vi bare skal ha en liten stund til den vi har bestilt kommer. (Forvirra? Les de tidligere postene…)

Uansett, Bjørn satt bak et lite stykke i går, det var nyttig. Knirkedetektiv! Her er noen av resultatene (mer fortelling under bildene):

Så var den den skuffen som vibrerte litt…
Svampefiks på TVen
En ekstra padding mellom glasslokk og gasskomfyr

Bortsett fra det, har vi testet gir, og funnet ut at det går veldig bra å kjøre manuelt og med automatkassen. Rennfast og andre undersjøiske tunneler gir spesielle utfordringer. Først i nedoverbakke, der noen tror de blir belønnet for å kjøre tjue kilometer under fartsgrensen, så til oppoverbakken der girskift kan tøyse det til for akselerasjonen. Løsning ble «tung last»-knappen, og manuell gir. Og litt cruisekontroll i tillegg. Når vi har aksellerert fra oss, er det bare å vippe automatikken på igjen. Dette er kanskje litt nerdete, men det er annerledes å kjøre såpass stor bil med automatgir, enn en liten spirrevippbil.

Siden turen har gått gjennom de antakeligvis smaleste fylkesveiene i landet, ble det en del rygging når det kom busser i mot og sånt. Det er deilig å kjøre en bil der du ser bakhjulet. Den forrige bobilen var nok tjue centimeter bredere, gikk ut bak forsetene som andre bobiler. Det medfører at hjulene kommer litt innenfor kanten, og det kan være litt verre og rygge. Det er allikevel sjelden et problem, men jeg vet om EN situasjon der en bittelitt smalere bil kommer ut av det litt lettere. Har du kjørt i Tyskland? «Wir bauen für Sie» sier de, og så er det plutselig halvannet felt i stedet for tre. Og det ytterste er veldig smalt. Der finner du oss i sommer! I stedet for å fjase i rekken av store trailere.

Hardanger

Men tilbake til turen. Så flott det var! Definitivt mye vær, og lite av det var varmt. Sjarmerende veistrekninger, flott arkitektur, høye fjell, og idylliske bygder. Strandebarm, Fosse, Jondal, Tysnes… Vanligvis kjører vi til og fra Odda, og det er det. Dette var en skjønn omvei. Vi overnattet i Strandebarm på campingplassen. Der var vi nesten alene. Traff disse da, litt spesielt!

Og så ble det litt kaffe på Ognøy, før siste ferjestrekk. Da kom solen og 🙂 Nå er vi klar for siste innsats med jobbing, og så er det tur i noen uker fra neste fredag. Litt småjusteringer på bil og pakking, men jeg føler meg skrekkelig klar og ikke lite utålmodig!


Her er bilder fra turen:

Ruten!
Blikkstille på fjorden…
Mye blåblått og skyer, både foran og over snøhvite fjell
Idyll i Strandebarm

Meninger?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s