Vi hilser hele tiden. Det er egentlig rart at tyskere er så vennlige og hilser så masse. Når vi treffer dem i Frankrike, sier de stort sett ingenting, men her… Moin moin hele tiden.
Det er 28 september, og dette innlegget går på lufta 20 oktober.
Vi har det fremdeles flott! I går var vi en lang tur til Arschum, Keitum og Morsum. I Morsum er det en klippe, den har vokst fram av forskjellige lag med gjennom årtusener, vi var der og tok bilder.
Det er litt høstlig, men allikevel masse farger, og mye å se. Vi så gjess i store flokker, og viper. Tipper noen har stoppa her på veg fra Jæren.
Kvelden ble på stranden. Solnedgangsshowet var flott det! Veldig spesielt med solen som lyste knall rødt gjennom dis og skyer, og det var rundt 18 grader. At sommeren ikke er slutt, bevises av mine omtrent 20 myggstikk 🙂
I dag har vi bare vast i byen. Til tider er det mye folk, og vi irriterer oss litt på manglende munnbind og avstand, men så er det steder og gater der det går veldig bra igjen. Alle stedene vi er innom, må vi skrive opp navn, telefonnummer og adresse, det er litt voldsomt, så vi nøyer oss med telefonnummer og navn. Stort sett. Og dikter litt på resten. Vi har jo vår egen koronadagbok også, der klokke, sted og hva vi gjorde står. Jeg tror aldri vi kommer til å få bruke for alt det der altså. Det vil jo vise seg og bank i bordet og alt det der.
Det ble litt regn rundt lunsj i dag, så vi trakk hjemover på sparkissene. Nå slapper vi bare av. Ser på brannen i Mekjarvik, og så nettopp at kongen var ute fra sykehuset igjen… Vi har fine dager.
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 