Glücksburg altså, nord for Hamburg, på Holnis, en odde som stikker godt nordover. På tuppen ser vi bare Danmark, både til øst og vest.
Det er 3. oktober, 30 år siden gjenforeningen. Ikke så mange som feirer her da. Innlegget går live 24 oktober, da er det bare to måneder til jul!
Nyhetene, her også, er preget av Donalds covid-19-smitte. Det er en spennende valgkamp for USA, det skal de ha, stor underholdningsverdi. Vi diskuterer også, og rister på hodet. Det er jo for ille at en stormakt preges av idioter… Og hva som skjer etter 3. november… vel… Vi får håpe det går bra!
Men tilbake til saken. Glücksburgerne! Både den danske og den norske kongefamilien har aner til fyrsten som slo seg ned her, og de riktig gamle anene, de går helt tilbake til godeste Egilmar på 1100-tallet. Han sjefa også over Oldenburgerne. Men altså, direkte sammenheng med de danske kongelige, og altså også en Carl som endte i Norge i 1905.
Bortsett fra et historisk sus, og også et ganske heftig vindsus her i form av sterk kuling er det ikke så masse å se sånn i byen. Et flott slott, riktignok. Utenfor den lille byen er det strender som strekker seg mange mil østover for Flensburger Förde og på begge sider av Holnis, surfebølger, fuglevåtmarker og strandpromenader.
Vi har vært ute både i går og i dag. I dag endte vi så godt som i vågen i Flensburg før vi snudde. Flensburg er en rød by, så det var aldri snakk om å stoppe. Men Sandwig ble stedet for lunsj, og natur har det vært endel av. Og bilen vogger i vinden som Stavangerfjord på vei over Skagerak.
I morgen blir det noe nytt igjen!
Bjørn og Ingeborgs bobilblogg 